Last Update 20.08.2008

 

Til minne om Basker 

 

Siste bildet som ble tatt av Basker på veterinærhøyskolen 28/4 -2008 med mobilen.

 

 

Det har vært/er en vond og tung tid etter at Basker måtte gi slipp på livet. Basker var en hund som alltid var glad og fornøyd og så lyst på livet. Vi vil minnes Basker som en av de beste hundene vi noen gang har hatt. Han hadde mange navn, kosebamse, brumlebamse, klassens klovn, powerman, showmann, brultus og han innfridde dem alle. Vi har opplevd mye med Basker innenfor utstilling, lydighet og aller mest i  hverdagen. Tror ikke det har gått en dag uten at vi har trukket på smilebåndet av hans væremåte.  

 

Nedenfor har jeg skrevet om sykdoms og hendelseforløpet underveis.

Det hele begynte fredag 18/4-08, Basker kastet opp maten sin og var slakk. Vi reiste til veterinær på ettermiddagen med ingen anelse om at han måtte forlate oss 11dager etter.

 Basker har alltid tygget på leker og knasket i seg det meste, så vi mistenkte at det kansje kunne være noe som satt fast i systemet. Hos veterinæren fikk han konstastvæske, deretter var det røntgen, her var det ingenting å finne. Vi fikk pencelin og dihydrostreptomysin da veterinæren mistenkte at det kansje kunne være en mage og tarminfeksjon. Temp var 40. Basker ble ikke bedre av dette.

Lørdag 19/4- 08 reiste vi til dyrlegen igjen for å ta ultralyd av milten og magen, fant fortsatt ingenting. Basker ble dårligere utpå dagen, han kastet opp, hadde veldig løs mage, lå mye og pustet tungt. Basker fikk en ny runde med antibiotika og b-vitamin, tok også blodprøver. Blodprøvene viste litt over normalen 175 på kreatin , skalalen er mellom 27 - 124.  Matlysten ble mindre, veterinæren satt Basker på væskebehandling ( ringer ) i tilegg til at vi foret han med most mat.

Søndag 20/4 -08 var Basker i bedre form, vi var inne for kontroll og mer antibiotika, tempen var gått litt ned men han kastet fotsatt opp.

Mandag 21/4 - 08 hos veterinæren tok vi nye blodprøver, fikk kortison og mer antibiotika. Kreatin 521 og Hvite blodlegemer 29 skalaen er mellom 8 - 14. Blodprøver ble også sendt til veterinærhøyskolen. Mistanken om at det var noe med nyrene var klar med en slik stigning fra dagen før. Allmenntilstanden ble dårligere igjen og bekymringen tok oss virkelig. Hva mer kan en gjør og hvordan kan vi hjelpe Basker til å bli frisk. Mange telefoner ble tatt og internett ble brukt for å søke informasjon om hva vi kunne gjøre.

Tirsdag 22/4 -08 hos veterinæren nye blodprøver, antibiotika og B-vitamin. Blodprøvene viste dårligere Kreatinin 625 og Hvite blodlegemer 28,2. Veterinæren begynte å snakke om at kansje Basker`s biologiske klokke var i ferd med å tikke ut, jeg fikk en stor klump i magen og halsen og spurte febrilsk om det ikke var noe vi kunne gjøre for Basker. Veterinæren sa at han var redd for at det ikke var det. Vi reiste umiddelbart fra veterinæren og tok noen telefoner om det var mulighet for at vi kunne finne en løsning, en annen plass. Vi var absolutt ikke klar eller forberedt på at Basker ikke skulle være med oss hjem igjen. Vi skulle gjøre alt som sto i vår makt for å hjelpe Basker og vi hadde ikke gitt opp håpet.

Tirsdag ettermiddag 22/4-08 satte vi kursen mot Stavanger, til Sele Dyreklinikk. Alfred tok ny ultralyd, blodprøve, kvalmestillende, urinprøve og en nyrefunksjonstest (test for å se hvor mye funksjon det er igjen i nyrene), fikk 1ltr ringer intravenøst, temp 37,7. Nyrefunksjonstesten ble sendt til veterinærhøyskolen og ett pinefult døgn for å vente på svaret om det var noen mulighet for Basker. Vi kjørte hjem igjen, utpå ettermiddagen. Kl 22.00 ble Basker veldig dårlig, vi ringte Alfred (veterinæren ) og kjørte til Stavanger kl 23.30, Basker var svært nedstemt med høye smerter. Når han kom til Alfred ble det tatt ny ultralyd, røntgen, blodprøver og rektalundersøkelse. Blodprøven viste dårlig odds den var steget til 724. Basker fikk tørrfor og dihydrostreptomysin oralt i sprøyte. Temp 37,7 Vekt : 47,4. Onsdagen kom fortere enn vi ante men det var noen pinefulle timer å vente til kl 14.00 på svaret fra veterinærhøyskolen, jeg har aldri vært så ustabil i hele mitt liv under denne prossessen.Testen viste 10% funksjon igjen i nyrene, håpet var fortsatt ikke ute. (En merker ikke at det er noe galt med nyrene før de er nede i 20%, da blir man syk). Vi jublet av lykke og det var den beste nyheten vi kunne få. Lykkerusen varte ikke lenge for nå var det neste steg, som heller ikke var risikofritt og uten venting. Basker fikk kvalmestillende, avslappende, antibiotika (bredsprektet), 1 ltr ringer, 1ltr vann drakk han selv og det beste av alt Kreatinen viste 716, jippi den var gått ned, vi fikk håpet igjen om at det var på vei til å snu.Temp 37,8. Urintettheten var også fin. Vi reiste hjem glade og fornøyde, Basker var også piggere.

 

Torsdag 24/4 - 08

Kjørte til Sele Dyreklinikk i Stavanger på morgenen, Basker fikk kvalmestillende, avslappende, antibiotika, 2 ltr ringer, drakk 1,2ltr selv, fikk for oralt i sprøyte.Han virket piggere og logringen var der også.  Hipp hurra. Temp 37, Kreatininen 760 denne var gått opp men det var fra to forskjellig apparater, så det trengte ikke være så negativt. Urintettheten var også fin. Basker var i bedre form han var mer lik seg selv  glad og fornøyd, logring på høyt plan :)

 

Fredag 25/4-08

Kjørte til Sele Dyreklinikk, Basker fikk kvalmestillende, avslappende, antibiotika, 2 ltr ringer, for oralt, temp 37, drakk 1 ltr vann selv. Kreatininen 760. Så var det svaret fra veterinærhøyskolen, om det var en mulighet for at Basker kunne gå gjennom en biopsi. (En vevsprøve av nyrene) og svaret var positivt. Å for en opptur vi gråt av glede, vi kunne få komme inn samme dag men, det rakk vi ikke for vi måtte være i Oslo kl 15.00 og vi tok ingen sjanse på å ta fly med Basker.

 

Lørdag 26/4-08

Kjørte til Sele Dyreklinikk, Basker fikk kvalmestillende, avslappende, 2ltr ringer og for oralt.Basker spiste kylling selv. Kreatininen var steget til 873. Urintettheten var fin, han spydde ikke i dag, hadde litt blod i avføringen men fortsatt rennende avføring. Temp 37,5.

 

Søndag 27/4-08

Kjørte til Sele Dyreklinikk. Basker fikk kvalmestillende, avslappende, b-vitaminer, 2ltr ringer og for oralt.Kreatinin 892, urintettheten var fortsatt fin, han produserer urin selv fortsatt. Så var det turen til Oslo, Åge Emil kjørte over til Oslo på natten med Basker.Basker skulle være inne til kl 08.00 til utredning ultralyd, blodprøver. Vi hadde nesten åpen linje under hele forløpet, det varte og det rakk.

 

Mandag 28/4-08 (Åge Emil`s Bursdag)

Mandag morgen var endelig kommet , nå skulle Basker få hjelp. Så kom dyrlegen ut med den værste beskjeden en kan få. De hadde ikke sett noe på ultralyden om det var begge nyrene eller den ene og så la han også til at de var redd for at Basker ville dø i hendene deres når som helst og at de ikke ville ta biopsi, pga av at han var så svak. Jeg angret meg blå for at jeg ikke var med over, jeg satt meg på første fly til Oslo, vi hadde blitt forespeilt at dette skulle ordne seg, så denne beskjeden var vi absolutt ikke forberedt på. Basker ble kjørt til Oslo for at han skulle ta biopsi og få medisiner, for deretter å få en sjanse til å bli frisk. Vi hadde aldri latt han fått kjøreturen over fjellet hadde vi visst at han ikke fikk behandlingen han var lovet. Det gikk mange tanker gjennom hodet mitt og jeg ba til de høyere makter at Basker måtte få leve lenge. 

 

 Jeg var sønderknust da jeg ankom Oslo og da jeg så Åge Emil skjønte jeg at absolutt alt håp var ute for Basker, det så ut som Åge Emil hadde grått i flere døgn, det første han sa hvorfor skal dette skje med Basker som alltid har vært så snill og grei. Vi får aldri en slik hund igjen han gråt og gråt. Jeg kjenner den vonde følelsen og tårene på kroppen den dag i dag. Vi kjørte til veterinærhøyskolen for å få være med Basker, dette var avtalt på forhånd. Når vi ankom veterinærhøyskolen var det en glede som var ubeskrivelig, endelig var jeg der hvor Basker var, gleden varte ikke lenge vi måtte ringe på for døren, da alt var låst (pga at det var etter stengetid). Det kom ut en dyrepleier og spurte hva det gjaldt, jeg sa at jeg var kommet for treffe Basker. Så fikk jeg til svar at det er stengt her, mens hun lukket døren, så det går ikke , tårene trillet igjen og jeg spurte engang til hvorfor vi ikke fikk se han og at vi var blitt lovet det av veterinæren. Hun svarte surt tilbake, at vi fikk gå til resepsjonen så kom hun om en 10 minutters tid.

 

Vi gikk til resepsjonen og dyrepleieren kom, hun kunne fortelle at Basker ikke klarte å tisse. For ett godt syn det var å se Basker igjen, han reiste seg og viftet litt med halen når han så oss. Vi tok han ut av båsen for å lufte han, hun mente at vi skulle lufte han inne i bygget hvor det var tillaget en tisseplass for de syke hundene. Når jeg så plassen sa jeg at han kommer aldri til å tisse her. Å jo da alle hannhunder gjør det svarte hun. Jeg svarte henne med at jeg vet hva hunden min gjør og ikke gjør og jeg forstår godt at han ikke vil tisse her, det er akkurat som det er inne og han har aldri markert inne noen gang. Jeg ville ta han med ut for å gå på do og tror du ikke hun skulle nekte meg det også, så la hun til at han ikke skulle gå i trapper og at det var for stor påkjenning for han. Jeg svarte henne med at jeg tar han med ut for å gå på do, for her inne får han aldri til å gå på do. (det er rullestolbane, så det var ingen trapper han måtte gå i). Så vi gikk ut og stakkars Basker, han tisset og tisset og tisset, da var det helt klart for oss at Basker skulle ikke ligge der på overvåkningen som de kalte det, uten tilsyn etter kl 24.00. 

Når vi kom inn igjen etter tisseturen, ga jeg beskjed om at vi ikke ville ha Basker innlagt visst ikke vi fikk være med han og det fikk vi selvsagt ikke. Så var det en ny runde vi fikk ikke ta han ut, fordi hun hadde fått beskjed at han skulle ligge på overvåkningen natten over. Ja prøv å nekt meg tenkte jeg, da skal du få møte ditt livs mareritt. Sinnet og frustrasjonen var forlengst kommet til meg og ingen trenger å fortelle oss hva Basker trenger og ikke, det vet vi best.

 Jeg sa til henne at vi tar Basker med oss i bilen på utsiden og sover i bilen med han. Trenger vi hjelp kan vi tilkalle dyrlegen som er ett halvt minutt unna.  Så sier hun, at det tryggest og best for Basker at han blir her på overvåkningen også, pga av at han skal ha intensiv væskebehandling frem til kl 24.00. ( Den intensive væskebehandlingen besto av 250 ml saltvannsoppløsning, han hadde fått 2 ltr væske pr.dag i kanyle siden tirsdagen. Det er ikke aktuelt at han blir her inne uten oss og væskebehandling er det ingen problemer med å få gitt han for det har vi gjordt i en uke hjemme. Det var ikke aktuellt at vi kunne gi han væske, da det måtte være faglige som sto for den behandlingen. (Åge Emil har avansert førstehjelp, så det var ikke noe problem, han hadde full kontroll på væskebehandlingen og pulsen ) Hun sto på sitt og sa at hun måtte ta en telefon til veterinæren til Basker og høre hva han sa. Han kunne meddele at vi tok han ut på eget ansvar og at vi måtte skrive han ut. Og det gjorde vi, han skulle ikke ligge der inne på en ukjent plass og ingen tilsyn når han var så syk, når vi kunne være med han hele tiden ?? Jeg og Åge Emil var med han under hele sykdomsforløpet vi gikk på skift dag og natt.

 

Tirsdag 29/4-08

Natten var lang og tung for Basker, han måtte hyppig på tisseturer og var vond i magen, morgenen kom og Basker skulle inn til blodprøver igjen og det skulle kartlegges hva som skulle gjøres videre. Når Basker skulle inn, ville han ikke gå med assistenten, hun dro i båndet så han holdt på å ramle over ende. Jeg sa, ser du ikke at han har vondt, da begynte hun å lokke han med seg, det er forferdelig å se at de ikke tar mer hensyn. Basker snudde seg å så på oss. Det var som han sa, vær med meg inn. Vi spurte om vi fikk være med inn men, det var momentant NEI. Nok ett sjokk å svelge, vi hadde fulgt Basker hele veien hos veterinæren hjemme og i Stavanger men, det virket som det var høyst uvanlig der borte.

Etter en time fikk vi Basker ut igjen, han virket glad for å se oss igjen, vi loffet rundt på område noen timer, så skulle han inn igjen å få væskebehandling. Etter en times tid kommer veterinæren ut igjen og sier at det ikke er noe mer å gjøre for Basker og at han bør få slippe for han har mye vondt. Jeg ville ikke innse eller høre det han ville si, jeg sa at dere har lovet oss at dere skulle ta biopsi på han og det var derfor vi kom hit. Veterinæren sa at det ville de ikke gjøre pga at de trodde at han ikke ville klare narkosen og da er det også snakk om dyrevern inne i bildet.

Nå var virkelig slaget tapt, de ville ikke gjøre noe for Basker jeg insisterte på at de kunne gi han kortison og ta biopsi. Sjansen for å overleve uten å gjøre noe var lik null, så jeg syntes det var bedre å prøve å legge han i narkose for å få tatt vevsprøven, slik at han kunne få medisiner for det. Da kunne veterinæren fortelle at det gikk minst en uke før de fikk svar på hvilke medisiner han skulle få. De visste ennå ikke om det var akutt nyresvikt eller kronisk nyresvikt og disse sykdommene behandles på to vidt forskjellige måter. Har en akutt nyresvikt og behandler for kronisk er det samme som vi tar livet av han sa veterinæren. De har en sterk mistanke om at det ikke er nyrene som er hovedproblemet pga av at han hadde motsatt symptoner på nyresviktsykdommen. Først får en væske i buken, deretter i kroppen og så i beina. Basker hadde ikke væske i buken og kroppen, bare i beina. Basker hadde litt væske i brystet, som de ikke kunne identifisere.

Det gikk opp for oss at vi måtte gi slipp på Basker når vi fikk komme inn til han (det var den eneste gangen vi fikk komme inn på klinikken ellers satt vi på venterommet). Når vi kom inn lå Basker på gulvet han reiste ikke på en eneste kroppsdel, var matt og livsgnisten var fjern i øynene hans. Jeg lovet meg selv før vi gikk inn til Basker, at jeg ikke skulle bryte sammen når jeg så han, for Basker sin del, men følelsene tok aldeles overhånd jeg knakk sammen i gråt på gulvet sammen med han. Stakkars Basker alt han har måttet lide for ingenting, han lettet ikke på hodet, han bare beveget på øynene og så på oss med ett blikk som ikke kan beskrives på godt og vondt. Basker sovnet inn i armene mine til hulkende gråt. Det neste steget var å gå fra han der, han skulle ikke være med oss hjem igjen, det var helt ufattelig og vondt. Det har ikke gått en eneste dag uten at vi tenker på han.

 

Foreløpig obdukjonsrapport :

Viste at de lå trombedannelser i lungene, det var også områder i lungene med vevsdød. Dette kan ikke reverseres og det var riktig å la hunden få slippe. Denne typen forandringer kan man se ved akutt nyresykdom som fører til stort tap av proteiner. 

 

Vi valgte full obduksjon på Basker og venter fortsatt på hele obduksjonsrapporten.

 

Vi takker dere alle sammen for omtanken og forståelsen dere har gitt oss underveis i sykdomsforløpet og i tiden etter at vi mistet Basker, dere har alle sammen vært til stor hjelp videre for oss og det er godt å vite at dere er der for oss.Tusen takk alle sammen.

En ekstra stor takk til Alfred og Rita på Sele Dyreklinikk, som var der for oss 24 timer i døgnet, det finnes få slike dyrleger/psykologer som dere - Hilde som alltid stiller opp på kort varsel, holder håpet oppe og alltid kommer med trøstende ord og Catrine som alltid har en hjelpende hånd med råd, veiledning og trøst.

Savnet etter deg Basker er stort, ett tomrom som har satt sine spor.

Gjennom hele sykdomsforløpet hadde du mot og ofte fikk vi høre at du måtte være det beste på jord.

Vi tenker ofte på alle stikkene og lidelsene du måtte gjennom, du kjempet imot til det siste og ingen av oss visste at det kom til å briste.

Med ett lynne og blikk som vi alltid vil huske, derfor er du så vond å miste.

Takk for alle gode opplevelser du har gitt oss.

Sov godt Basker, vi savner deg.